Jeg har tatt fatt på tegningen igjen. Det er befriende å kunne gå til andre materialer for å kunne «bryne» seg litt. Det får meg til å se på andre måter, bevisstgjøre tanken på hva jeg vil uttrykke. Det får meg til å reflektere over eget arbeid. Jeg leser og skriver, noterer og tenker. Jeg har det travelt. Planlegger utstillinger. Vinteren er en fin tid, fred til å forske.

Jeg har alltid definert tegning som «sporsetting, min sporsetting». Ofte møter jeg mennesker som sier at de ikke kan tegne. Ikke kan tegne hva? pleier jeg å si. Ofte ser vi på «at man må kunne gjengi» som «flink» til å tegne. Jeg sier: Når du tar et redskap og setter spor etter deg , tegner du. Tegning for meg er uttrykk og man skal stille spørsmål ved det. Uttrykker sporene noe?
Ja det var jeg som sa: «Tegning er sporsetting».