Det var engang…
1976 og dette er en av de to bevarte akvareller fra tidlig syttitall, men det startet før det. Det finnes også akvareller fra 80 tallet og 90 tallet uten at jeg har noen bevart. Kanskje du er en lykkelig eier?
Årene fra 2000- 2010
2004 Jeg hadde fått meg nytt verksted i Løten og der var det en utsikt som skulle få betydning for mitt kunstneriske virke fram til 2013. Åkerlinja på Veen, ved potetbua.
2005 – Dette året startet jeg et kunstprosjekt og som fremdeles går. Prosjektet heter «Landscapes/ brainscapes». Prosjektet går ut på å gjøre portretter av byer ved hjelp av busser, biler, folk og sykler som fungerer som pensler. Jeg måtte ha et papir som tålte enorme påkjenninger derfor ble det ett år og vel så det med Arches.
2006- Jeg har lenge, veldig lenge vært opptatt av den svarte fargen i akvarell og i 2006 jobbet jeg virkelig mye med hvordan finne mine svarte farger. Hver dag med studier, forsøk, eksperimenteringer
2007- Jeg fortsatte å arbeide i de mørke toner og jeg begynte å «se ned» og lot meg fasinere av det som var på bakken.
2008- Fremdeles ser jeg ned, på bakken, ned på vannet, ned på alle variasjonene av farger som finnes rett foran deg. I denne perioden arbeidet jeg mye med å vaske inn farge i papiret før jeg begynte å male. Da må komposisjonen være på plass så man vet hvor man skal spare ut papir for å beholde lyset.
2009- siden 2009 har jeg bodd fast i Libanon på den strengeste perioden i Norge- slutten av desember til slutten av februar. Her har jeg mitt eget verksted og arbeider jevnt og trutt. Denne akvarellen kom etter en strandtur.
2010- istedenfor å se ned begynte jeg å se opp igjen på hvordan lyset faller på ulike objekter, jeg bor på det flate innlandet så denne akvarellen kunne like gjerne hett, lysfall… og mørket er der.
2011- Lysfallet fortsetter, men nå kommer det oransje inn etter en vakker solnedgang i Løten som var utrolig intens.
Årene 2011 fram til nå…
2012- Gunvor Hofmos lyrikk har alltid vært sentral i det jeg har gjort, hennes verden er til å forstå, jeg måtte bare male denne akvarellen tilegnet henne. Visste du at hennes venninne Ruth Maier malte akvareller.
2013- Stripene blir mer framtredende, disse stripene er kornaksene utenfor mitt verksted vindu etter at trøskeren har gjort sitt arbeid. Disse stripene har fasinert og fasinerer med fremdeles. Forenklingen tar til.
2014- Enklere og bredere, renskingen av motivet står sentralt og det bare fortsetter
2015- I de siste årene etter at jeg flyttet og flyttet verksted, har skogen fått sin plass. Det er naturlig siden jeg nå bor langt ute i skogen. Motivene står der. De går ingen steder og jeg arbeider med å få stemninger inn i flaten. Å gjengi naturen er ikke interessant for meg. Det intellektuelle fanger meg. Jeg fortsetter…
Når jeg ser tilbake, ser jeg det er en linje i hva jeg har gjort. Går du til akvarellen fra 1976 ser du gjerdestolpene, vinduene som er delt inn i tre flater, seks flater. Forgrunnens fargeflyt. Det er en linje.
2016: Jeg fortsetter på 4 året med mine Skog serie. Den utvikles og forenkles. Og jeg har begynt å se ned…
Seint på året dukket det opp en ide som hadde ligget der å modnet i flere år. En serie jeg startet på under Kunstmarkedet i Kunstbanken Hamar (Kunsthåndverker Kathrine Berg- var med som assistent/ forsker) og som jeg hadde jobbet med før det. Fargeflater. De ble til kjøkkenhåndklær. Hele serien ble stilt ut på Galleri Balta i Kaunas 2016
2017- 2018: Jeg fortsetter med serien Skog og Kjøkkenhåndklær. Jeg fortsetter med maleriet og med akvarell som medium.
Spicy soup var en av de første innen serien om kjøkkenhåndklær.
2019: Etter å ha lest mye om japansk keramisk tenkning- å legge til å trekke fra fortsetter jeg å eksperimentere og forenkle.
2020: Siden jeg gikk ett år på tekstil ved Bergen kunsthåndverksskole og vokst opp ved siden av en symaskin har tekstilen alltid ligget meg nær. Jeg arbeider og eksperimenterer og ser på forbindelseslinjer mellom det å ,male på tekstil ( Akvarellpapir er bomull = tekstil) og det fysiske tekstilmaterialet.